Herregud! Jeg har sett lyset!

Jeg har endelig sett lyset: www.herregud.com

Her finner du svaret på alt mellom himmel og jord, f.eks. dette:

"Kjære Gud!

Er det ikke litt kjipt å la romfergen Colombia og hennes mannskap bli grillet levende, liksom? Var det noe symbolsk i dette, eller bare en glipp på en dårlig dag?

Guds guddommelige svar:

Kjære Jurij!
Dette er en pinlig sak. Vi har hatt folk på overtid på bønnedesken hele helgen, og hatt vår fulle hyre med å bortforklare denne fergestyrten. Men etter tips fra Nasa (som også har sørget for et jevnt tilsig med astronauter her i Himmelen) har vi valgt å følge deres informasjonsstrategi, og fortelle det vi vet.

Sannheten er et guttungen i lengre tid tigget og ba om å få "sjanke" på romfergene. (For dem som ikke kjenner begrepet, snakk med en bergenser. Du finner sikkert en i nærheten, for her oppe er det ikke en eneste en. Men sjanke betyr altså å henge bakpå, ofte brukt om kjuagutter som henger bakpå eller "sjanker" busser på vinterføre.) Og lenge sa jeg nei. Nei, nei og atter nei, i det høyeste, og mitt navn være lovet et cetera. Men så orket jeg ikke maset lenger, og sa at han kunne få lov, men bare hvis han var forsiktig og bare når fergen var på vei tilbake til jorden slik at ingen kunne se ham.

Og lenge gikk dette greit. Han var jo fryktelig skuffet da Challenger måtte avlyse turene sine, men ellers har jo fergene kommet og gått like punktlig som Bondevik spiser gladpillene sine. Men så da, her i forrige uke, kom han rekende med det siste påfunnet sitt, siste skrik så å si: Himmelsurfing på wakeboard. "Bare tenk deg det pappa, en line rundt haleroret på fergen, jeg etter på brettet - det største adrenalinkicket siden Du skapte Himmel og jord!" Den forbannande snørrungen, vet å trykke på de rette knappene! Han spiller meg som en fiolin!

Og hva skal en overarbeidet Gud si til sånt? Jeg mumlet mine velsignelser, og borte var han. Helt til han kom tilbake med bortbrente øyenbryn og svidd kjortel. Han mumlet noe om at enkelte ting ikke var så lett som de så ut til. Jeg tenkte ikke mer over det, jeg har jo også hendene fulle med Irak, Midt-Østen og premieren på den siste James Bond-filmen. Riktignok er jeg allmektig, halleluja og så videre, men ett sted går grensen! Nåvel, det var ikke før jeg fikk tatt meg en røykepause og skrudd på CNN at jeg skjønte hva som hadde skjedd. 

Vel, hva skal en pappa gjøre med slikt? Heldigvis har jo jeg, i min uutgrunnelige visdom, latt naturlovene virke slik at delene av ferge og mannskap ble spredd utover tre amerikanske delstater. Det minsker kanskje sjansene for at brett og line blir funnet sammen med vrakgodset og noen begynner å stille kritiske spørsmål.

Men straffes må han, selvsagt. Jeg lurte lenge på om en pakketur til Bagdad kunne være tingen, eller om han skulle tvangs-sendes som publikum i Beat for Beat, men ett sted går grensen, selv for den Allmektige Meg. Nå har jeg imidlertid sendt ham som homoseksuell prest til Kautokeino, det skulle vel svi litt både her og der tenker jeg."