lørdag 20. juni 2009

Kreativitet i norsk fotball er ikke-eksisterende!

Kreativitet kan være så mangt, både offensivt og defensivt. Hvor er spilleren
- med den geniale flikken?
- med det smarte hælsparket?
- som lar ballen elegant passere, gjerne mellom beina, til medspiller?
- som leser spillet og snapper pasningen/andreballen?
- som leser spillet og tar et steg fram og setter motspiller i offside?
- som sentrer til bedre plassert medspiller alene med keeper?
- som forutser det uventede og satser på det?
- som går på det lure løpet?
- som åpner forsvaret med en presis stikker?
- som gjør den uventede driblingen?
- som ser at ballen har spinn og forutser hvor den vil sprette?
- som vrir spillet under kontringen?
- som slår pasninger med skru/spinn når det er nødvendig?
- som tar frisparket kjapt om det lønner seg?
- som lager "taktisk" frispark for å forhindre en stor målsjanse?
- som kommer seg ut av trange, "umulige" situasjoner?
- som ser at muren står feil og benytter seg av det?
- som forutser at muren vil hoppe og skyter en knallhard markkryper rett i mål?
- som fant opp Start-vippen?
- som ute balanse bruker tåa til et kamuflert skudd i steget?
- som generelt gjør de riktige valgene, inkludert valg som innebærer stor risiko for å tape ballen?
- osv...

I sum handler kreativitet om å tenke raskt og forutse hva som kan og vil skje og handle deretter. Valget vil ofte komme uventet på motspiller. I noen situasjoner vil det kreative valget være forbundet med høy risiko (tap av ball), men med dertil høy mulighet for reward (målsjanse). Som ingeniøren ser den kreative spilleren ikke problemer, men løsninger.

torsdag 22. januar 2009

Landslagssjefen fikk panikk i sluttsekundene

Hvorfor fokuserer ikke riksavisene, f.eks. Dagbladet, på Hedins panikk i sluttsekundene da Norge tapte med ett mål 26-27 mot Serbia? Første feil er å legge timeoutkortet etter at dommeren har blåst i gang kampen med 11 sekunder igjen og en mann i overtall - da tok det tre sekunder før vi fikk timeout, og dermed hadde vi bare åtte sekunder igjen å gjøre det på. Neste tabbe var måten han håndterte timeouten på - Hedin hadde panikk og visste ikke hva han skulle si. Hvem skulle spille? Hvordan skulle vi score? I tillegg hadde spillerne problemer med å forstå den oppkavede svensken. Timeouten endte derfor med spillere i villrede om strategi, forvirring, og påfølgende høylytt diskusjon om hva man skulle satse på. Det var opplagt at dette ikke kunne gå bra, og det gjorde det jo som kjent heller ikke.

Jeg undres om Marit Breivik hadde fått dø i synden om hun hadde opptrådt så uprofesjonelt. Men det er jo naturligvis svært hypotetisk - Marit Breivik ville kaldt og rolig fortalt spillerne hvem som skulle spille, og hvordan man skulle scoret.